Godt å vite

Solgangsbris (land- og sjøbris):
På varme sommerdager med mye sol blir landjorda varmet opp. Det dannes lavtrykk over land. Lufta stiger og brer seg mot sidene i høyere luftlag, mens luft siger inn fra sjøen i lavere luftlag (sjøbris).

Om natta skjer det motsatte:
I klarvær avkjøles landjorda mye og det dannes et svakt høytrykk over land med tilhørende lavtrykk over sjøen (landbris).

Landbris:
Om natta ligger lavtrykket over sjøen og lufta siver ut fra land. Landbrisen er som regel svak, men det kan blåse friskt enkelte steder.

Sjøbris:
Sjøluft blir dratt inn mot lavtrykket, dvs. inn mot land. Effekten kan merkes fra tidlig formiddag, men er som regel sterkest et stykke ut på ettermiddagen. Langs det meste av Norskekysten kan vindstyrken komme opp i ca. frisk bris 8-10m/s. I tillegg kan det være andre årsaker til at vindstyrken blir høyere eller lavere. Sjøbrisen kan av og til merkes flere mil inn over land, men med mindre styrke enn på kysten. Vindretningen dreier etter hvert som sola passerer over horisonten, derav navnet solgangsbris. Først blåser det rett på kysten, senere parallelt med kysten. Retningen bestemmes i hovedsak av trykk-kraften (lavtrykksplasseringen) og varierer langs kysten. "Havgula" er et annet navn på sjøbris som særlig er brukt på Vestlandet.